ISO/IEC 15416: Kvalitetskontroll av 1D-strekkoder

Hva er ISO/IEC 15416?

ISO/IEC 15416:2025 merker en metode for vurdering av utskriftskvaliteten til lineære strekkoder. I denne prosessen måles og vurderes definerte egenskaper ved koden. Ut fra de enkelte måleresultatene kan man utlede en samlet vurdering av symbolkvaliteten.

Den standardiserte testmetoden bidrar til å oppdage kvalitetsavvik og identifisere mulige årsaker til utilstrekkelige resultater.

Standarden brukes overalt der kvaliteten på lineære strekkoder må vurderes objektivt og på en reproduserbar måte – for eksempel innen produksjon, logistikk, handel og Kvalitetssikring.

Hvilke strekkoder gjelder ISO/IEC 15416 for?

ISO/IEC 15416-standarden gjelder alle 1D-koder. Dette inkluderer for eksempel vanlige 1D-strekkoder som:

• Code 128
• GS1-128
• EAN-13
• EAN-8
• UPC
• Kode 39
• Interleaved 2 of 5

For todimensjonale koder som Data Matrix-kode eller QR-kode gjelder andre kontrollprosedyrer. Utskriftskvaliteten på trykte 2D-matrisekoder vurderes for eksempel i henhold til ISO/IEC 15415.

Hvordan vurderes strekkodekvaliteten i henhold til ISO/IEC 15416?

Ved testing i henhold til ISO/IEC 15416 måles og vurderes de relevante kvalitetsparametrene til en 1D-strekkode. Ut fra de enkelte måleresultatene utledes deretter en samlet vurdering av symbolkvaliteten.

Dette oppstår en objektiv og reproduserbar vurdering av kvaliteten på en strekkode. Brukere kan dermed ikke bare se om et gitt kvalitetsmål er oppnådd, men også analysere hvilke egenskaper som begrenser kvaliteten på en kode.

Fremgangsmåte og vurderingskriterier

ISO/IEC 15416 fastsetter en definert fremgangsmåte for testing av utskriftskvaliteten til lineære strekkoder. For dette formålet testes strekkoden på ti forskjellige steder. Skannelinjene fordeles så jevnt som mulig over strekkodens høyde.

Hver av disse ti målingene genererer et såkalt skanningsrefleksjonsprofil. Dette vurderes ut fra kvalitetsparametrene som er fastsatt i standarden. Det laveste parameternivået i hvert tilfelle bestemmer vurderingen av det enkelte skanningsrefleksjonsprofilen.

For hvert skanningsrefleksjonsprofil beregnes deretter en kvalitetsgrad. Vurderingen strekker seg fra 4,0 for beste kvalitet til 0,0 for dårligste kvalitet. Av historiske årsaker kan disse numeriske kvalitetsgradene i tillegg tilordnes bokstavklasser fra A til F.

Deretter beregnes et gjennomsnitt av resultatene fra de ti skanningsrefleksjonsprofilene. Dette danner grunnlaget for den samlede symbolgraden i henhold til ISO/IEC 15416 og dermed for den samlede vurderingen av strekkodekvaliteten.

Flere målinger og kvalitetsnivåer

Utskriftskvaliteten for en strekkode vurderes numerisk i henhold til ISO/IEC 15416. Ved den samlede vurderingen, som beregnes ut fra flere målinger, kan kvalitetsgraden angis i trinn på 1/10:

Den nødvendige minimumskvaliteten avhenger imidlertid av den aktuelle bruken og de gjeldende spesifikasjonene. En god vurdering i henhold til ISO/IEC 15416 betyr derfor ikke automatisk at alle kravene til en konkret anvendelse er oppfylt. I tillegg kan bransje-, bruker- eller symbologispesifikasjoner fastsette bestemte minimumskvaliteter eller ytterligere krav til strekkoden.

Hvilke kvalitetsparametere vurderes ved 1D-strekkoder?

Ved en standardkonform strekkodekontroll undersøkes ulike egenskaper ved skanningsrefleksjonsprofilen. Disse gir informasjon om hvorvidt strekkoden kan registreres og dekodes pålitelig, og hvilke egenskaper som eventuelt begrenser kvaliteten.

• Dekoding

Ved avkodingen testes det om strekkoden kan avkodes i henhold til sin symbologi ved hjelp av den standardiserte referanseavkodingsalgoritmen. Dermed fastslås det først og fremst om det er mulig å identifisere et gyldig strekkodesymbol ut fra det målte skanningsrefleksjonsprofilen.

• Minimal kantkontrast

Minimal kantkontrast tar hensyn til refleksjonsforskjellen ved overgangene mellom en mørk strek og det tilstøtende lyse mellomrommet. Tilstrekkelig tydelige overganger er en viktig forutsetning for at de enkelte strek- og mellomromselementene kan gjenkjennes pålitelig.

• Minimumsrefleksjon

Minimumsrefleksjonen merker den laveste målte refleksjonsverdien innenfor skanningsprofilen. Den er særlig relevant for vurderingen av de mørke stolpene og bidrar til å fastslå om disse gjengis mørkt nok.

• Symbolkontrast

Symbolkontrasten merker forskjellen mellom de lyseste og mørkeste refleksjonsverdiene innenfor strekkoden – inkludert hvileområdet. En tilstrekkelig kontrast mellom streker og mellomrom er avgjørende for pålitelig gjenkjenning av et lesesystem.

• Modulasjon

Modulasjonen setter de lokale kontrastforholdene ved de enkelte kantene i forhold til den totale symbolkontrasten. Dermed blir det synlig om enkelte overganger mellom streker og mellomrom er betydelig svakere uttalt enn den totale tilgjengelige kontrasten.

• Defekter

Defekter er lokale uregelmessigheter i strekkodens refleksjonsforløp. Dette omfatter for eksempel uønskede lyse områder innenfor mørke streker eller mørke områder innenfor lyse mellomrom. Styrken på disse lokale refleksjonsavvikene vurderes i forhold til symbolkontrasten. Større defekter kan påvirke pålitelig avlesning av strekkoden.

• Dekodbarhet

Dekodbarheten merker hvor godt de målte dimensjonene til stolpene og mellomrommene samsvarer med de ideelle dimensjonene som er forutsatt for den aktuelle symboltypen. Dette gjør det mulig å vurdere hvor store de gjenværende toleransene er i forhold til grenseverdiene som er relevante for dekodingen.

• Hvileområder

De frie områdene foran og bak strekkoden kalles hvileområder. De skiller strekkodesymbolet fra tilstøtende trykkelementer og er viktige for pålitelig gjenkjenning.

Under testing sjekkes det om de nødvendige hvileområdene er til stede og oppfyller de dimensjonene som er foreskrevet for den aktuelle symbologien eller bruken.

Hva begrenser den samlede kvaliteten?

De enkelte parametrene blir ikke bare slått sammen til et gjennomsnitt. For hvert skanningsrefleksjonsprofil er den relevant parameteren med lavest vurdering avgjørende. En strekkode med svært god symbolkontrast kan derfor for eksempel likevel få en lavere grad på skanningsrefleksjonsprofilen dersom feil, modulering eller avlesbarhet vurderes dårligere.

Først deretter samles resultatene fra skanningsrefleksjonsprofilene, som er fordelt over strekkodens høyde, for å danne en samlet vurdering av symbolet. Dermed viser testingen ikke bare den oppnådde samlede kvaliteten, men også hvilken parameter som begrenser strekkodekvaliteten.

Hvorfor er testing i henhold til ISO/IEC 15416 viktig?

En strekkode kan leses av en enkelt skanner og likevel mangle kvalitetsreserver. En vellykket avlesning gir derfor ikke i seg selv noen objektiv uttalelse om kvaliteten på en strekkode.

Det er nettopp her forskjellen ligger mellom enkel avlesning og standardkonform testing av en kode.

Testing i henhold til ISO/IEC 15416 muliggjør en standardisert vurdering av strekkodekvaliteten under definerte måleforhold. Dermed kan bedrifter oppdage kvalitetsavvik på et tidlig stadium, optimalisere utskriftsprosesser og støtte pålitelig registrering av strekkoder gjennom produksjons- og logistikkprosesser.

Dette er særlig relevant ved:

• Kontroller ved varemottak og vareutsendelse
• Kontroller av utskriftsprosesser
• Emballasje- og etiketteringsprosesser
• Produksjons- og monteringslinjer
• Kvalitetssikring
• Handel og logistikk
• Sporbarhetsapplikasjoner

Å lese eller verifiser en strekkode: Hva er forskjellen?

En strekkodeleser svarer først og fremst på spørsmålet:

• Kan denne skanneren lese strekkoden?
  En standardkonform strekkodeverifikator svarer derimot på det mer omfattende spørsmålet:
• Hvilken objektivt målbar kvalitet har strekkoden under definerte testbetingelser?
  For en pålitelig kvalitetskontroll er det derfor ikke nok å bare lese en strekkode med en vanlig skanner.

Kodekontrollsystemer registrerer definerte kvalitetsparametere og dokumenterer resultatene i henhold til gjeldende standarder og spesifikasjoner. Dermed kan måleresultatene reproduseres, sammenlignes og brukes til å optimalisere merkingsprosesser.

ISO/IEC 15416 og ISO/IEC 15415: Hva er forskjellen?

De to standardene omhandler ulike typer optiske koder:

• ISO/IEC 15416:2025
  Vurdering av kvaliteten på lineære strekkoder, også kalt 1D-koder.
• ISO/IEC 15415:2024
  Vurdering av utskriftskvaliteten til todimensjonale matrikskoder, for eksempel Data Matrix-kode eller QR-kode.

Hvilken teststandard som skal brukes, avhenger derfor blant annet av hvilken kodesymbolikk som benyttes.